Åsa hulket fortvilet. Skulle hun miste datteren fordi hun ikke hadde gitt henne de kunnskapene hun trengte? Hadde hun enda en gang handlet feil? Minnene strømmet på. Alle de gangene hun hadde valgt feil vei å gå. Forbannelsen hun hadde lagt rundt Selje Vindens øye og alle De seende som døde. Grina Teival ... Åsa rettet seg opp og trakk pusten dypt. Måtte hun gi opp? Nei aldri om hun kunne gi opp Jorun sin datter. Aldri! Plutselig rørte Jorun på seg og åpnet øynene. Åsa kjente tårene strømme nedover kinnene. – Mor hvisket Jorun. – Mor det var så forferdelig. Noen jaget meg! – Jeg vet det jenta mi svarte Åsa mykt. – Men faren er ennå ikke over. Vi må dra herfra umiddelbart. Se så ... reis deg opp så drar vi tilbake til Rudeng.
