Jorun hutret. Det ville bli en kald natt. Som om han leste tankene hennes sa Vidblikk: - Det blir kaldt i natt og jeg som ikke ga meg tid til å ta med varme feller. Jorun la seg til rette … En plan begynte å ta form. - Vi kan vel varme hverandre. - Nei! Vidblikks ansikt lukket seg som om han gikk inn i seg selv og ikke ville være hos henne. - Jo svarte hun sta. – Vil du at jeg skal fryse kanskje? Plutselig falt han på kne. Hun kjente pusten hans mot ansiktet og så det brennende blikket. - Du leker med ilden jente advarte han. – Sov nå. En iling av redsel og spenning drev gjennom henne men hun dro seg ikke unna. - Ilden? spurte hun mykt. – Finnes det en ild i deg Vidblikk?
